Forbrukerrett

Forbrukerkjøp kjennetegnes ved at det foreligger et avtaleforhold med en privatperson der varen etter forholdene framtrer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets, eller til deres personlige formål ellers og kontraktsmotparten inngår avtalen som ledd i næringsvirksomhet.

Området har vært undergitt aktiv regulering fra lovgiver de senere år. Generelt er tendensen at lovgiver har vedtatt lover på en rekke områder der den private forbruker gis betydelig vern i kontraktsforholdet. Det er i dag særskilte regler for forbrukerforhold blant annet innen kjøp, kredittkjøp, finansavtaler/banktjenester, håndverkertjenester mv.

Tendensen har vært at de fleste av de sentrale bestemmelser er gjort preseptoriske, dvs. ufravikelige i den forstand at det ikke kan avtales dårligere vilkår for forbrukeren enn det som følger av loven. Dette fraviker fra det tradisjonelle prinsippet om avtalefrihet i norsk rett.

Som i alle typer saker vil tvister i forbrukerforhold kunne bringes inn til prøvelse ved de ordinære domstolene. Etter tvisteloven vil svært mange av kravene i forbrukerretten bli behandlet i en såkalt småkravsprosess. Småkravsprosessen inneholder en rekke særlige regler for domstolsbehandlingen av mindre krav, blant annet med sikte på å redusere kostnadene, derunder risikoen for å måtte betale høye omkostninger til motparten.

I tillegg er det opprettet en mengde utenrettslige klageordninger innenfor enkelte sakstyper og bransjer. Dette gjelder advokattjenester, eiendomsmegling, håndverkere, forsikringstjenester, bank og finans, vaskeritjenester mv.

Vi kan tilby bistand til så vel forbrukere som til næringsdrivende både ved rettslig og utenrettslig tvisteløsning.