Sameie / eierseksjonssameie

Sameie av eiendom kan forekomme i flere varianter. Det er to hovedtyper:

Personlig sameie: Når flere personer eller organisasjoner eier en eiendom sammen. Typisk et ektepar der begge er eiere med 50%, men det kan også være mange eiere med ulik eierandel. Ved et personlig sameie kan hver av eierne normalt selge sin eierandel fritt og det er også adgang til å pantsette andelen. Ved salg til andre enn nær familie, gir sameieloven de andre sameierne forkjøpsrett. Dette gjelder dog ikke dersom den andre sameieren er ektefellen, da har ektefellen uansett forkjøpsrett.

Realsameie: Når eierforholdet er knyttet til en annen eiendom (matrikkelenhet). Her kan ikke eieren selge sin sameieandel til en annen uten samtidig å overdra den eiendom sameieandelen er knyttet til. Typisk eksempel på dette er at flere gårder eier utmarken i sameie – da kan den ideelle andel av utmarken bare selges sammen med gården.

Eierseksjonssameier er i praksis den viktigste sameietypen i Norge. Her eier to eller flere personer bygningen og tomten i sameie med en fastsatt brøk, men samtidig har hver sameier en varig og eksklusiv bruksrett til en bruksenhet – dvs. en bolig eller et lokale i bygningen. Eierseksjonsloven regulerer både hvordan man oppretter et slikt sameie, forholdet mellom sameierne og hvordan sameiermøtet og styret drar omsorg for sameiet. Disse regler vil komme istedenfor sameieloven. Et borettslag har mange likhetstrekk med et slikt sameie, men det er den viktige forskjellen at det er borettslaget som eier bygning og tomt, mens beboerne eier borettslaget ved at de er andelseiere.

Dersom en sameier vil selge sin andel, har de andre sameierne forkjøpsrett. En sameier har som hovedregel alltid rett til å kreve sameiet oppløst uten å måtte ha noen grunn til det. Hvis tingen ikke kan deles, må oppløsningen skje ved at tingen selges slik at salgssummen deles i samme forhold som man eier.