De ulovfestede reglene for forvaltningens virksomhet er ikke nedfelt i noen formell lov, men er en følge av langvarig rettspraksis og bygger på læren om myndighetsmisbruk, som ble utformet i slutten av 1930-årene, da domstolene, hovedsakelig Høyesterett, fant det nødvendig å sette visse begrensninger for forvaltningens skjønnsmessige frihet. Denne læren går ut på å hindre tre hovedkategorier av myndighetsmisbruk:

• Utenforliggende hensyn i saksbehandlingen
• Usaklig forskjellsbehandling
• Vilkårlige eller urimelige avgjørelser

Det grunnleggende utgangspunktet for disse ulovfestede reglene er Legalitetsprinsippet og Lex superior-prinsippet, som er noe av det som karakteriserer en moderne rettsstat.